Den mest essensielle forskjellen mellom de viktigste typer te er graden av gjæring, som viser forskjellige smaksegenskaper, og graden av gjæring kontrolleres av forskjellige prosesser.

Grønn te "stekt"

Grønn te bør stekes, det profesjonelle begrepet kalles "fiksing av grønn".

Når de ferske bladene stekes i en gryte, vil et stoff som kalles "grønn te enzym” i bladene dør på grunn av den høye temperaturen, og den grønne teen kan ikke fermenteres, så den grønne teen beholder alltid utseendet til grønn olje.

Etter steking eller tefiksering forsvinner den originale gresslukten i de friske bladene, og den utvikler seg til den unike duften av grønn te, og noen har duften av stekte kastanjer.

I tillegg er en liten mengde grønn te dampfiksert.

Hvit te "sol"

Det er et kjent ordtak om hvit te, som kalles "ingen steking, ingen elting, naturlig perfeksjon".

Håndverket med hvit te kan sies å ha minst prosedyrer blant de seks store tekategoriene, men det er ikke enkelt.

Å tørke hvit te er ikke å utsette den hvite teen for solen, men å spre den hvite teen innendørs og utendørs for å tørke etter værforholdene.

Intensiteten av sollys, temperaturen og tykkelsen på spredningen må alle kontrolleres nøye, og den kan tørkes til en viss grad.

Under tørkeprosessen blir den hvite teen lett gjæret, noe som resulterer i en lett blomsteraroma og ren sødme, samt en soltørket aroma.